Bautaen takker av etter 12 sesonger

Det var i 2005 at Selbak-gutten Ole Christoffer Heieren Hansen ble sarping. Han begynte å spille for Sparta Sarpsborg under Kai A. Andersens trenerledelse. Med det startet en lang og innholdsrik fotballkarriere, som altså endte på det øverste nivå i Norge med både bronsemedalje og to cupfinaler. Guttedrømmen har for lengst gått i oppfyllelse.

- Jeg ble godt tatt i mot i Sparta Sarpsborg og fikk tillit av treneren. Samtidig gikk jeg på Toppidrettslinja på St. Olav videregående og læreren min Harald Stenshornet la alt til rette for at det skulle gå bra både på skolen og på fotballbanen. Starten her i Sarpsborg kunne faktisk ikke ha blitt bedre.

Lang vei til toppen

Det har for så vidt vært en lang og kronglete vei til toppen. Sarpsborg-fotballen skiftet navn mange ganger, det var store uenigheter og ofte var klubbkassa tom. Spillerne måtte ut på tiggerferd for å skaffe inntekter til egen lønn. Tross dette har det vært stor sportslig utvikling gjennom hele Ole Christoffer Heier Hansens tid som fotballspiller med spissing av toppnivået de siste sesongene.

- Det har vært litt berg og dalbane, men det har vært fantastiske år. Jeg har lært mye, fått mange nye venner og kan ikke klage på noe. Jeg føler meg privilegert som har fått oppleve alt dette i lokalmiljøet, sier stopperkjempen.

Søvn og hvile

De første åra ble fotballen kombinert med skolegang og siden vikarlærerjobbing. Fra 2012 har Ole vært profesjonell fotballspiller på heltid. Det har vært gode år, der det har vært mulig å kombinere fotballspill med familieliv. Det å være idrettsutøver på heltid er krevende, det er mye trening og intens fokus på arbeidsoppgaver.

- Jeg trenger mye søvn og hvile. Det har vært mulig å få til når man slipper å gå til eller komme fra annen jobb før eller etter trening.

- Det å være fotballspiller er ingen åtte til fire-jobb. Det er en helt annen type jobb enn de fleste av oss har. Hvordan er det forenlig med et helt vanlig?

Stikker i pappahjerte

- Det går fint, men det er som sagt ikke en helt vanlig tilværelse siden vi er mye borte i for eksempel helgene. Uten støtte og forståelse fra mine nærmeste hadde det vært mye vanskeligere.

Ole Christoffer Heieren Hansen iler til med å skryte av samboeren, Cathrine Brusevold. Hun er støttespilleren og dama som ordner opp på hjemmebane når fotballen prioriteres. Ole utdyper:

- Jeg kan ha dårlig samvittighet og det stikker litt i pappahjerte når treåringen står i vinduet og vinker farvel når jeg drar avgårde to-tre dager for å spille kamp. Samtidig vet jeg at Cathrine har kontroll på hjemmebane, så jeg har vel egentlig bare godt av å kjenne på disse følelsene.

Kapteinsrollen

Familien på tre har blitt til fire. En gutt ble født i november og Ole priser seg lykkelig over at det ser ut til at minstemann har et godt sovehjerte.

- Det er harmoni og far får sove ganske bra, smiler Sarpsborg 08-kapteinen.

- Apropos det å være kaptein. Du har vært det helt siden 2011. Hvordan er kapteinsrollen?

- Det å være kaptein er inspirerende. Du er et slags bindeledd mellom spillergruppa, trenerne og klubben for øvrig. Det blir noen ekstrasamtaler på trenerkontoret og jeg prøver å bidra så godt jeg kan i garderoben. Det har vært en fin og lærerik periode.

- Joachim Thomassen har overtatt rollen i år i praksis. Savner du den?

- Jeg savner mest å spille, men Joachim er en fin ambassadør og fyller rollen. Selv har jeg bidratt så godt jeg kan på treningsfeltet og i garderoben denne sesongen.

Fikk ikke sjokk

I høst fikk Ole Christoffer Heieren Hansen beskjed om at hans dager i Sarpsborg 08 var talte. Han fryktet beskjeden siden han hadde spilt så lite i år, men håpet i det lengste at han skulle få en sesong til.

- Det var ingen sjokkartet nyhet jeg fikk. Jeg gikk inn i møtet og vurderte situasjonen til fity-fifty. Det er bare å respektere avgjørelsen og se fremover.

- Tror du situasjonen hadde endret seg om du ikke hadde vært skadet i månedsvis?

Hadde vært større mulighet

- Jeg tror nok det. Nesten hele vinteren og oppkjøringen ble ødelagt, så jeg kom på etterskudd. Jeg hadde selvsagt ikke spilt alle kampene, men noen flere innhopp hadde det nok blitt. Da hadde kanskje mulighetene for videre spill i 08 vært noe større.

- Har du hatt noen nedturer i år etter tilbakeslagene?

- Det har gått ganske bra. De tyngste dagene var faktisk i sommer. Jeg hadde mulighetene for å gå til Strømsgodset, men klubben ville ikke slippe meg. Da var jeg skuffet og lei meg noen dager, men jeg samlet meg og kom videre, sier 30-åringen.

Hyggelige måneder

Desember blir for øvrig en god måned for Ole og hans familie. Ole og Cathrine skal gifte seg lille nyttårsaften. I tillegg har det vært cupfinale. November var også av det hyggelige slaget med bronse i serien og barnefødsel.

- Avslutningen på året kan jeg ikke klage på, mener Ole Christoffer Hansen, og benytter avslutningsvis anledningen til å takke alle de frivillige i Sarpsborg 08, samt absolutt alle andre han har vært i kontakt med opp gjennom åra i klubben.

En lokal fotballreise av de sjeldne er over for denne gangen.